En bedre hverdag
Døgnrytme og struktur
Vår fysiske og psykiske helse påvirkes i stor grad av grunnleggende ting som struktur og døgnrytme. Dersom døgnrytmen er ustabil, eller søvnen er dårlig, så påvirker dette våre forutsetninger for å møte hverdagens utfordringer, og reduserer trivsel.
Dersom døgnrytmen eller søvnen er dårlig/ustabil, så påvirker dette hvordan vi reagerer følelsesmessig, vårt grunnleggende stressnivå, og påvirker livet vårt gjennom å legge begrensninger på hva vi er motivert for eller har kapasitet eller mulighet for.
Stå opp til samme tid hver dag
Få dagslys tidlig på dagen
Spis regelmessig og sunt
Vær i fysisk aktivitet
Skap meningsfullt innhold i hverdagen
Derfor er det viktig å fokusere på en stabil døgnrytme for å bedre livskvaliteten. Her er noen enkle råd:
Fysisk aktivitet
Kropp og sinn henger mer sammen enn det de fleste er klar over. Å ta vare på sin kroppslige helse, og å bruke kroppen regelmessig, gir svært positive effekter på vår psykiske helse.
Fysisk trening og aktivitet styrker forutsetningen vår til å regulere stress. Det øker terskelen for når vi blir stresset, og det reduserer intensiteten på stresset vi opplever.
Dersom du opplever psykiske helseplager og følelsesmessig ubehag, så er det nyttig å inngå i regelmessig fysisk aktivitet når du forsøker å redusere disse plagene. Fysisk aktivitet er ofte en kilde til mestring, som i seg selv kan bidra til å dempe ande plager.
Finn aktiviteter som du liker.
Gjør gjerne noen aktiviteter utendørs
Finn aktiviteter som er sosiale
Innhold i hverdagen
Skap en hverdag som inneholder ting du liker, og ting som skaper en mestringsfølelse. Vær oppmerksom på hva du gjør for å tilfredsstille andres forventninger og hva du gjør fordi du ønsker det. Å tidvis prioritere egne ønsker og behov er også viktig.
Det kan ofte være hensiktsmessig å stille seg spørsmål om de tingene vi gjør i hverdagen samsvarer med våre verdier og det som er viktig for oss. Å bygge en hverdag og tilværelse rundt ting som sammenfaller med våre verdier er viktig for vår opplevelse av hvem vi er og gjør det enklere å finne ut hvor vi vil - dette bidrar til å skap en meningsfull tilværelse.
Vær sosial
Vi mennesker er sosiale av natur: Behovet for å oppleve samhold og aksept ligger dypt i oss - å høre til er viktig. Å prioritere å tilbringe tid sammen med andre er derfor viktig for vår psykisk helse og opplevelse av mening i livet.
Vår sosiale behov variere noe fra person til person: Noen opplever behov for mer alenetid, mens andre vil helst være sammen med andre hele tiden. Å finne ut hva som er riktig for deg er derfor viktig. Vær oppmerksom på følgende: Når vi får det vanskelig, så er det mange som trekker seg tilbake sosialt mer enn de bør. Se “Unngå tilbaketrekking“
Unngå tilbaketrekking
Mange som preges av psykisk uhelse, eller er i en vanskelig situasjon, opplever et behov for å trekke seg tilbake sosialt. Dette fordi det føles riktig. Som beskrevet under “om følelser“ så kan slike opplevde følelsesmessige behov noen ganger føre til at vi gjør det motsatte av det vi trenger for å få det bedre: opplevd følelsesmessig behov kan villede oss. Sosial tilbaketrekking er et av de vanligste eksemplene på at vi kan villede av følelser.
Dette fører ofte til en tilbaketrekking som ikke er bra for oss: vi prøver å skjerme oss for å få det bedre, men ender opp med å gjøre det verre.
Du kan forsøke å legge merke til hvilke tanker som gjør at du ikke ønsker å være med andre, eksempelvis “det blir så slitsomt“ for så å evaluere etterpå om det egentlig ble slik. De fleste vil oppdage at de forventningene vi har viser seg å ikke stemme så godt som vi tror.
Dersom slike antagelser og forventninger er knyttet til dårlig selvbilde, depresjon, eller sosial engstelse så kan du benytte teknikker på andre deler av denne selvhjelpsiden for å mestre disse.
Bekjemp “dørstokkmila” og prokrastinering
Mane kan oppleve vansker med å komme i gang med ting. Utfordringen med slik igangsettelse kalles ofte dørstokkmila, og kan omhandle lekser, jobb, trening, sosial omgang, oppvask, osv.
Unngå å fokusere på det som er langt fremme eller resultatet, men fokuser på å igangsette første steg i prosessen, så ta det steg for steg.
Vær oppmerksom på hvilke antagelser du har om det du skal gjøre og hvordan det blir: “det blir så slitsomt“, eller “jeg har ikke nok energi i dag“. Når du gjør det likevel, så er det viktig å evaluere om antagelsen var riktig. Mange opplever at slike antagelser er villedende.
Vær skeptisk til følelsesstyrte beslutninger: Det føles riktig å ikke gjøre noe, men når vi kommer i gang så kommer energien - eller vi trives bedre enn vi hadde forventet. Kort sagt: At jeg føler det slik betyr ikke at det er slik
Dersom døgnrytmen din preges av grubling og/eller bekymring, psykiske helseplager, eller søvnvansker så kan lenkene under være nyttig for deg. 
